søndag 30. september 2007

Observasjon som metode

Observasjon er altså en metode innenfor det vi kaller samfunnsvitenskapelig metode. Både for en forsker, og for dere, er dette en innsamlingsmåte som innebærer at man observerer og registrerer sosial samhandling eller atferd.

Dere skal observere hvilke arbeidsoppgaver den delen av IT-driftsorganisasjonen dere er en del av har og hvordan disse oppgavene løses. Dere blir på denne måten en førstehåndskilde og kan også sette deres egne observasjoner inn i en større faglig sammenheng.

Den informasjonen som registreres kan både være av kvantitativ og kvalitativ karakter. Vi kan for eksempel være interessert i å finne ut ”Hvor stor andel av arbeidsoppgavene er knyttet til brukerservice, og hvordan fordeler eventuelle problemer seg på kjønn og alder?” For å undersøke en slik problemstilling kan vi følge med en av de IT-ansatte og observere atferden til alle personene som ber om hjelp og veiledning i løpet av en arbeidsdag. Et annet eksempel kan være en undersøkelse av hvordan IT-ansatte oppfører seg i forhold til virksomhetens databrukere, til virksomhetens ulike oppgaver, osv. Kan vi finne et mønster i når en arbeidsdag er velorganisert og effektiv, og når den er kaotisk, og hvorfor det eventuelt er slik?

Det som er felles for eksemplene over et at dere da vil være ikke-deltagende observatører av sosial samhandling. Slike observasjoner kan vi også foreta skjult, men innenfor den type emner som IN209, vil dette ikke være aktuelt.

Deltagende og/eller åpen observasjon er den type observasjon dere skal benytte dere av. Alle i den delen av virksomheten dere er involvert i vet at dere er utplassert i observasjonspraksis, - altså: Åpen observasjon. Samtidig skal dere ta aktiv del i virksomhetens oppgaver og er dermed med å påvirke arbeidsmiljøet.

I en mer forskningsrelatert situasjon kan dette være problematisk, men i deres tilfelle vil en slik påvirkning ikke nødvendigvis spille noen rolle for resultatet.

Det å utføre deltagende observasjon er en forholdsvis likefrem metode. Vi er jo tross alt deltakere og observatører i vårt daglige liv, og har vært det siden vi ble født. Som vitenskapelig metode er det noe av en balansegang. Vi skal både delta og observere. Og de observasjonene vi gjør skal vi jo helst kunne rapportere om på en måte som gir et noenlunde korrekt bilde av den virkelighet vi har befunnet oss i.

En fare med deltagende observasjon er at vi blir en så integrert del av det vi skal studere – og dere skal jo faktisk også studere den virksomheten dere er inne i – at vi blir så subjektive og identifiserer oss i så stor grad med virksomheten, at vi ikke ser styrker og svakeheter.
Dersom dere for eksempel observerer at service-delen av IT-driften er for dårlig, så skal dere i rapporten kunne komme inn på dette (ikke i bloggen!) og behandle dette i forhold til hvordan dette burde vært gjort. Dersom dere i for stor grad identifiserer dere med virksomheten, vil dere kanskje ikke behandle dette i rapporten og kun legge frem de positive sidene.

Jeg skal snakke mer om deltagende observasjon i neste forelesning.

1 kommentar:

Mille sa...

Takk det trengte jeg:)

*skrive videre på oppgaven min*