søndag 30. september 2007

Kjapp innføring i samfunnsvitenskapelig metode

Å starte forelesningsrekken med en innføring i samfunnsvitenskapelig metode virker sikker vannvittig på dere, men dere skal faktisk ut å lære gjennom deltakende observasjon. Deretter skal dere skrive en rapport som baserer seg på det dere har observert og deltatt i. Og siden begrepet "deltakende observasjon" ikke har oppstått av seg selv, kan det være greit å sette den inn i en større sammenheng.

Metode er et redskap, en måte vi kan løse problemer og komme frem til ny viten og forståelse. Alle midler som kan brukes i en slik sammenheng vil være metode - men ikke alle vil være holdbar og tåle kritisk etterprøving.

Vi skiller mellom to hovedformer for metode - kvalitativ og kvantitativ. Kvalitative metoder betyr liten grad av formalisering. Vi ønsker her først og fremst å skape forståelse, og er mindre opptatt av å prøve om data er generelt gyldige. Det viktige blir å få til en dypere forståelse for det problemområdet vi studerer, og hvilken totalsammenheng området befinner seg i. Et kjennetegn ved kvalitativ metode er at vi har nærhet til datakilden.

Den kvalitative forskningstradisjonen bygger på det hermeneutiske forskningsideal som har utgangspunkt i det vi kaller fortolkningsteknikk med utgangspunkt i teologi. Men vi finner kvalitative tilnærminger også i andre vitenskapelige samfunnstradisjoner.

I samfunnsvitenskapen gir de kvalitative forskningstradisjonene oss en mulighet til å forstå sosiale situasjoner og sammenhenger til forskjell fra det kvantitative forskningsideal som legger vekt på å forklare. Dette betyr ikke at der ikke er likheter mellom de to tradisjonene. Begge har som mål å se sammenhenger eller struktur og system i vår viten.

En særegen praksis innenfor samfunnsfag er det vi kaller feltarbeid. I slike sammenhenger blir forskeren en medaktør i feltet blant sosiale deltaker i sine naturlige omgivelser. Sett i forhold til IN209 vil det si at dere vil være medaktører sammen med de ansatte i deres arbeidsmiljø.

Her forsøker forskeren å oppholde seg med sine observasjoner av sammhandling mellom mennesker. Gjennom det vi kaller induktiv tilnærming forsøker forskeren å finne forståelse for relasjonelle og prosessuelle handlinger mellom mennesker. Dette betyr ofte en subjektiv tilnærming til feltarbeidet og individene i undersøkelsen. En mer kvantitativ (naturvitenskapelig) tilnærming vil være å forholde seg objektiv.

De kvantitative metodene forsøker å sikre kontroll gjennom representativitet, validitet, reliabilitet, generaliserbarhet og kvantifiserbarhet. Det betyr at denne metoden er mer formalisert og strukturert, og i langt større grad preget av kontroll fra forskerens side. Den definerer hvilke forhold som er av spesiell interesse ut fra den problemstilling som er valgt og hvilke svar som er mulige. Denne tradisjonen er knyttet til det som kalles den nomotetiske forskningstradisjon. Sentralt her er laboratorieforsøk der en søker å finne naturlover og forutsigelser blant annet gjennom forskning på mennesker og dyr. Dette har vært idealet hos forskere som ved hjelp av tall og matematiske måleenheter kan forklare forskningsresultater.

Den kvantitative forskningstradisjonen fokuserer på utbredelse av bestemte karakterer i antall og mengde i undersøkelser gjennomført i et representativt utvalg for populasjonen. Ut fra klart definerte egenskaper undersøkes fordelingen av hendelser, egenskaper eller innhold. Undersøkelsene har et objektivt forhold til undersøkelsesenheten og vi kan si at forskningsresultatene har et årsaksforklarende innhold. Mens vi i den kvalitative tradisjon utformer hypoteser på bakgrunn av resultatet, blir forhåndsdefinerte hypoteser testet ut fra i hvilken grad de kan verifiseres fra et deduktivt utgangspunkt. Statistiske målemetoder spiller en sentral rolle i analysen av kvantitative data.

Den kvalitative metode benytter seg av (i grove trekk):Intervju, Observasjon, både deltakende og ikke-deltakende, Dokumentanalyse, og Analyse av data

Den kvantitative metode benytter seg av (i grove trekk):Operasjonalisering, Datautvelgelse, Databearbeiding, Dataanalyse, og Datatolkning.

I en undersøkelse vil det ofte kunne være gunstig å benytte seg av begge tradisjonene for å sikre at man kan generalisere. Og det å generalisere er jo en av de ting forskere gjerne vil gjøre.

Nå skal dere ut i praktisk arbeide, der målet ikke er å være forskere men at dere får et innblikk i en del av hverdagen til en IT-driftorganisasjon. Men en av oppgavene deres er å "observere gjennom aktiv deltagelse" - altså "Deltagende observasjon". På bakgrunn av denne observasjonen skal dere skrive en rapport, der deres observasjoner settes i sammenheng med den teori dere så langt har skaffet dere via 1.året og så langt i andreåret. I den rapporten skal dere også vise at dere har oppfattet hvordan man gjør deltagende observasjon og hvilken plass den har i det som vi i akademia (som dere er en del av, enten dere vil eller ei )kaller allmenndannende kunnskap.

I neste forelesning skal vi se nærmere på selve metoden "Deltagende observasjon".

3 kommentarer:

Unknown sa...

Det var en veldig godt skrevet og hjelpsom artikkel. Takk for den:-)

Ghost Riders sa...

thanks! dette hjalp

Wayne sa...

Fin innføring. Stor hjelp når foreleseren er "gresk" :)